Fagfornyelsen, en større endring for deg som lærer enn du tror?

Artikler
12.09.2019

Alle læreplaner i grunnskolen og videregående opplæring fornyes og skal tas i bruk fra høsten 2020. Kritisk tenkning og refleksjon vil bli en viktig del av hva elevene skal lære på skolen. Samtidig skal elevene få mer tid til dybdelæring. Hva betyr dette for lærerrollen? 


Læreplanene fornyes for at læringen skal være relevant for et samfunn og arbeidsliv som endrer seg med ny teknologi, ny kunnskap og nye utfordring. Norge trenger barn og unge som er reflekterte, er kritiske, utforskende og kreative.


nærmere 20 år har Marianne Skogvoll vært lærer og inspektør i barneskolen. Etter først å ha benyttet de pedagogiske verktøyene utviklet av Challenging Learning i egen undervisning, har hun de siste fem selv være konsulent for organisasjonen. Arbeidet har medført besøk på mange skoler. “Mitt inntrykk er at de fleste er begeistret og ønsker fagfornyelsen velkommen, men det finnes også motstand. Hvilken av disse holdningene, hvilken kultur for læring som vinner frem på den enkelte skole er skoleledernes ansvar”, sier hun. 


Hva er fagfornyelsen? 

Den er et svar på opplevelsen av at Kunnskapsløftet fra 2006 er for omfattende, med for mange kompetansemål og mangel på tydelige prioriteringer. Like viktig er nysgjerrigheten på om elevene faktisk lærer det de trenger for fremtiden”, sier Marianne. 


Den overordnede delen av læreplanen som definerer skolens etiske oppdrag fornyes også. Elevene skal fortsatt utvikle de grunnleggende ferdighetene lesing, skriving, regning, digitale og muntlige ferdigheter. Nytt i læreplanen er det at skolen skal legge til rette for læring innenfor de tre tverrfaglige temaene folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap, og bærekraftig utvikling. Aktuelle samfunnsutfordringer som krever engasjement og innsats fra enkeltmennesker og fellesskapet i lokalsamfunnet, nasjonalt og globalt. 


Enklere å praktisere 

Det gjort grep med den overordnede delen som tydeliggjør både ferdigheter og holdninger som skal læres og det er lettere å forstå hva som faktisk skal gjøres. Det viktigste med en læreplan er jo at den kan omsettes til praksis i klasserommet! Det skal være tydelig i undervisningen hva Norge er opptatt av som skolens overordnede oppdrag”. 


Fagfornyelsen innebærer en tydeligere kobling mellom kunnskap og ferdigheter poengterer Marianne. Kompetansebegrepet utvides, kunnskaper og ferdigheter skal ikke bare tilegnes, men også kunne brukes av elevene. Eleven skal lære å mestre utfordringer og løse problemer. 


Hvordan påvirker fagfornyelsen lærerrollen? 

Fagfornyelsen innebærer dybdelæring, refleksjon, kritiske tenkning og kreativitet - at skolen skal fremme engasjement og etisk bevissthet. 


En del lærere må gjøre endringer i undervisningen sin så det blir plass til dybdelæring og refleksjon. Å arbeide med dette krever en annen type undervisning. Det betyr ikke at læreren ikke skal drive med formidling, men dette må balanseres med at elevene får utforske og være aktivt i dialog med hverandre. For noen lærere kan denne endringen oppleves som en stor overgang, for andre er det undervisningsformen de allerede benytter.” 


Mind the gap!

Når Marianne har besøkt nærmere 200 skoler i Norden de siste fem årene deltar hun alltid i klasserommet og hun snakker mye med elevene. 

Jeg spør elevene om hva lærer, hvordan de bruker læringen og hva de tenker om egen læring. Det slår meg stadig at det ofte er et gap mellom det læreren har tenkt at de gjør og det elevene selv opplever at de gjør. Dette gapet må reduseres! Alle lærere går på jobb med de beste intensjoner og kommer til klasserommet med en god plan. Men for ofte forstår ikke elevene lærerens intensjoner. Mange elever tror læreren er mest opptatt av gode resultater, at de ikke kommer for sent og gjør lekser. Snakk med elevene og se om det er samsvar mellom dine intensjoner og hva elevene tror du er opptatt av”. 


Det er vanskelig å se seg selv, dette er ikke spesielt for lærere. Men akkurat lærere som hele tiden vurderer andre må være åpne for selv å få tilbakemeldinger, mener Marianne.


Det er viktig at skolene utvikler en kultur hvor det er naturlig at lærere observerer hverandre, reflekterer og lærer sammen. Dette kan lukke gapet mellom det å ha en god plan og det elevene faktisk opplever. At vi er nysgjerrige på å utvikle egen praksis gagner elevene”. 

Marianne forteller at hun ser fantastisk mye god praksis ute på skolene, men at den gjerne skjer i lommer, i enkelte klasserom. Ambisjonen må være at hele skolen har like god praksis. 


Dybdelæring 

På skolebesøk opplever Marianne ulike synspunkt på hva dybdelæring er. Definisjonen fra Utdanningsdirektoratet presiserer at dybdelæring også handler om hvordan man lærer, at dybdelæring innebærer at elevene reflekterer over egen læring og bruker det de har lært på ulike måter i kjente og ukjente situasjoner, alene eller sammen med andre. 


Dybdelæring er en del av fagfornyelsen som må utforskes og diskuteres på skolene så man sikrer felles forståelse. Majoriteten av elevene klarer seg fint uten oss lærer på overflatenivå. Tilbakemelding på faktakunnskap kan de få på en pc, her trenger de ikke læreren. Men med dybdelæring er det virkelig bruk for lærere som stiller de rette spørsmålene og gir elevene oppgaver og aktiviteter hvor de må reflektere, samarbeide og utforske tenkningen sin sammen med andre. Denne typen læring er nok vanskeligere å vurdere og betydningen av fagkunnskap hos læreren er viktigere. Det er enkelt å være lærer på overflatenivå som reproduserer fakta. Det krever mye mer å gå i dybden. Derfor er etterutdanning og lærernes mulighet til å fordype- og oppdatere seg viktig”. 


Ny lærerrolle

Fagfornyelsen medfører at lærerens rolle endres betydelig. Læreren skal være veilederen som kan utfordre elevene til engasjement, fremover å være formidleren som kan alle svarene. Læreren er en trener, ikke en dommer. 


Vi må spørre oss hva vi tenker at en god lærer gjør. Mange identifiserer en god lærer med en god formidler eller en som kan vise til gode resultater. Men det er jo ikke alltid takhøyde for å prøve og feile hvis resultatfokuset blir for stort. Det handler derfor om å skape et felles språk for læring, en felles forståelse for hva som leder til god læring. Det å gjøre feil er en naturlig del av enhver læringsprosess, det gjelder også oss som lærere. Vi må tørre å feile og lære av våre feil.” 


Skoleledelsens ansvar

Hva som påvirker oss handler ifølge Marianne både om vårt eget mindset og kulturen som preger skolens lærerkollegium.  

Ledelsen har et viktig ansvar og må undersøke hvilken forståelse og kultur skolen har, og legge til rette for diskusjoner av hva som kjennetegner god undervisning, søke enighet om hva som er den gode praksis. Stille spørsmål om hvordan det beste kan legges til rette for at lærerne skal kunne gjøre gode valg.


Ledelsen må rydde i de mange gode intensjonene så lærerne er trygge på hva som er de viktigste prioriteringen. Det går ikke an å snakke om at progresjon prioriteres, men samtidig bare be om rapporter på resultat. Og ledelsen har ansvar for at gode planer omsettes i praksis. Marianne er tydelig på at det er hele skolens jobb å fornye seg, ikke bare lærerens. 


Skole er ikke et individuelt prosjekt. Skolen må ha et internt system som gir mulighet for å utvikle god praksis. Lærere må få være i dialog om undervisning og læring, ikke bare snøballkasting og skolegudstjeneste. Til syvende og sist er det den enkelte lærer som skal gjøre endring i klasserommet, men det blir for enkelt å si at læreren skal fornye seg.”  


Marianne sier ledelsen på flere skoler med fordel kan være tettere på praksis. Men hun advarer mot at ledelsen tar en kontrollerende rolle. “
Ikke se så mye på hva lærerne gjør, snakk heller med elevene. Vær nysgjerrig på hvordan læringen ser ut fra deres perspektiv!” 


Hva er dine råd til lærere som er klar for å gyve løs? 

Start med å diskutere med kollegaene dine i teamet eller på trinnet. Sjekk om dere har lik forståelse av ord og begreper i fagfornyelsen. Bli enige om hva som er viktigst for dere de neste seks månedene.” 

I klasserommet anbefaler Marianne læreren å starte med å introdusere Læringsutfordringen -The Learning Pit. Ved å gjøre elevene kjent med at læringen ikke er en strak vei fremover motbevises også den oppfatning mange har om at de skal komme på skolen for å vise hva de kan. De skal jo lære hva de ikke kan. Deretter anbefaler hun å bruke SOLO Taksonomi som henger sammen med hva som skjer i læringsgropen. Når nye dialogverktøy deretter introduseres kan disse knyttes til The Learning Pit.For mange elever framstår læring som litt av et mysterium. Vi må hjelpe dem til å forstå både hva som skjer når man lærer, og også være tydelige på hva de skal lære og hvordan. Det hjelper elevene til å ta eierskap til egen læring.


“Det læreren ikke må gjøre er å ta tak i fagfornyelsen ved å bryte den ned i mindre mål, da havner vi rett tilbake på Kunnskapsløftet og intensjonen med fagfornyelsen ødelegges.
” 


Marianne Skogvoll og Challenging Learning er sterkt engasjert i sitt arbeid og finner stor betydning i fagfornyelsen i norsk skole:

“Norge og verden har bruk for mer refleksjon i skolen, vi trenger at de som vokser opp er mer kritisk tenkende, mer reflektert og i dialog med andre. I en mer polarisert verden er dette viktig! Når vi utvikler undervisningspraksis som fremmer dette er det ikke fordi det er artige verktøy, men for å bidra til å utdanne unge så de kan gå ut i verden og skaffe seg gode liv og bidra til at andre får gode liv. Vi gjør ikke dette for gøy, men for å bidra til intellektuell tenkning som ser ut å bli nedprioritert i samfunnet vi lever i. Det er jo i skolen ting skjer!”   

 

 

Slik kan du jobbe med dybdelæring som Challenging Learning 

 

 

Udir om fagfornyelsen

 


Tilbake
Bilde med nyheter
Marianne Skogvoll, Challenging Learning