Hva er egentlig fremtidens modell for kompetanseutvikling?

Artikler
16.10.2019

Advania Skolepartners deltakere på «Dare to learn» reflekterer etter konferansen om læring på individnivå i en verden hvor endring er den nye normaltilstanden.


Vi, Kristin og Frida, besøkte nylig Nord Europas største festival for læring, «Dare to learn» i Helsingfors, Finland. Konferansen tok utgangspunkt i tre ulike nivåer for læring: Individuell læring, læring i organisasjoner og læring som strategi. Vi rettet vårt fokus mot læring på individnivå og vil nå dele noen tanker om temaer som traff oss begge: utvikling, læring, roboter, erstatning av arbeidsplasser og bærekraftige kompetanser.

Å møte de store samfunnsendringene vi står overfor er begrunnelsen for fornyelsen av skolens fag og læreplaner som nylig er påbegynt (Kunnskapsdepartementet, 2017).

Robotene kommer

Kanskje har du på et tidspunkt lurt på om du noen gang i fremtiden vil bli erstattet av en robot. Eller, det er ikke sikkert så mange har tenkt tanken så eksplisitt og konkret, men på et eller annet vis er de fleste klar over i hvilken fart digitaliseringen og automatiseringen utvikles og de samfunnsmessige konsekvensene dette vil få. Tallene er slående. McKinley Global Institute publiserte nylig rapporten Jobs lost, jobs gained: What the future of work will mean for jobs, skills, and wages (2017). Den forteller oss blant annet at mellom 400-800 millioner arbeidstakere vil bli erstattet av roboter innen år 2030.

I motsetning til hva man skulle tro, behøver faktisk ikke dette å bare være negativt. Når jobbene som kan automatiseres blir borte vil de bli erstattet av nye typer arbeid. I følge Future of jobs report 2018 vil det komme 137 millioner nye arbeidsplasser dersom 75 millioner forsvinner. Med dette i våre lærer-bakhoder undres vi:

Hva slags jobber vil komme og hvordan burde vi tenke om kompetanseutvikling for å utdanne individer som ikke går ut på “arbeidsliv-dato”, men forblir holdbare gjennom et helt arbeidsliv? Hvilke kunnskaper skal til for at våre venner, vår familie og våre etterkommere ikke kun besitter kunnskaper som kan automatiseres og jobber som kan erstattes? Må for eksempel alle kunne koding?

Hvorfor, ikke hva

En av hovedtalerne på «Dare to learn», Ryan Findley snakket om nettopp dette: «What and how to Learn when Machines can learn better and faster». Findley sier at det handler om å ha rett fokus og at vi i dag ikke stiller de rette spørsmålene. Det er for eksempel ikke relevant å spørre HVA vi burde lære oss, for svaret på det spørsmålet vil uansett være et helt annet om få år. Findley sier at vi heller må endre tankesett og spørre: “HVORFOR skal vi lære?”

Hvilke problemer i verden kan løses ved at vi lærer?
Hvilke utfordringer kan vi møte i vår egen organisasjon ved at vi lærer?
Hvordan vil vi som privatpersoner bli påvirket ved at vi lærer?

Leaders on a misson

Findley mener videre at vi må fokusere mer på å lære oss å lede andre og at når vi finner svarene på spørsmål i “hvorfor vi skal lære-perspektivet” vil vi bli “leaders on a mission“. Tenker vi på Greta Thunberg skjønner vi raskt hva han mener - og at han har rett. I tillegg er vår egen personlige utvikling blant flere viktige faktorer når man snakker om hvordan fremtiden vil se ut. Ved å bli godt kjent med egne drivkrefter, styrker og utfordringer skaper vi gode forutsetninger for å utvikles til å bli gode på å lære. Et tankesett med fokus på vår egen personlige utvikling, dets styrker og svakheter kan på denne måten bidra til at vi blir bedre på å «lære å lære».

Det nye kompetansebegrepet

Så hva vil et slikt tankesett innebære for læreryrket? Fagfornyelsen fremmer dybdelæring og fokuserer på at elevene skal «lære å lære». I fagfornyelsen blir det blant annet lagt vekt på at elevene skal få bedre muligheter for å fordype seg, nettopp fordi dybdelæring gir kompetanser som det er avgjørende å ha i møtet med omstilling (Kunnskapsdepartementet, 2017). Det nye kompetansebegrepet er stort og handler om at elevene skal tilegne seg og anvende kunnskap på et nivå hvor de kan etablere holdninger og gjøre etiske vurderinger.

Definisjonen Stortinget har gitt i fagfornyelsen innebærer også forståelse og evne til refleksjon og kritisk tenkning (Kunnskapsdepartementet, 2015). Dette er komplekse prosesser som lærerne i bunn og grunn får ansvaret for. Det blir med andre ord vårt ansvar å utdanne barn og ungdom til å besitte så gode og så dype kompetanser, at de kan møte arbeidslivet uten frykt for å en dag bli erstattet av en robot. Vi må med andre ord lære dem bærekraftige kompetanser og at dybdekunnskap og erfaring ikke blir utdatert dersom man evner å anvende kunnskapen sin på nye områder (Kunnskapsdepartementet, 2017).

Endring som normaltilstand

Stortinget skriver også i fagfornyelsen at endring i fremtiden vil bli mer som en normaltilstand enn en engangsøvelse og at dette er en av grunnene til hvorfor det er så sentralt å mestre det å til stadighet tilegne seg nye kunnskaper og i tillegg klare å opprettholde dette gjennom et helt livsløp (Kunnskapsdepartementet, 2017). Mye av vårt arbeid i skolen vil derfor handle om å forberede elevene til å kunne delta i et samfunn i konstant endring, hvor digitale ferdigheter og bruk av IKT i opplæringen ikke lenger bare er for skoler med spesielt interesserte lærere. Det handler heller ikke bare om å lære seg “trykketeknisk” bruk av enkeltprogrammer/apper. Kritisk tenkning og teknologisk forståelse, grunnleggende ferdigheter og sosialt samspill er alle emner som henger sammen med, påvirkes av - og påvirker digitaliseringen (Kunnskapsdepartementet, 2017).

Kanskje er det akkurat derfor “hvorfor skal jeg lære-perspektivet” blir så viktig? For når det kommer til stykket, behøver fremtidens samfunn medborgere som kjenner sine egne drivkrefter, styrker og svakheter. Som er eksperter på endring og å lære seg nye ferdigheter.

Så ja, da får vi utdanne dem da …


Litteraturliste:

Kunnskapsdepartementet. 2015. Meld. St. 28 (2015–2016), Fag – Fordypning – Forståelse — En fornyelse av Kunnskapsløftet

Kunnskapsdepartementet. 2017. Framtid, fornyelse og digitalisering Digitaliseringsstrategi for grunnopplæringen 2017–2021

McKinsey Global Institute. 2017. Jobs lost, jobs gained: What the future of work will mean for jobs, skills, and wages


Tilbake
Bilde med nyheter