Fagfornyelsen

1. SOLO taksonomi

Dette benyttes av Challenging Learning fordi det er et verktøy som gir forståelse for tenkeferdigheter i arbeidet med dybdelæring. SOLO taksonomi er struktur for observert læringsutbytte. Progresjon står i fokus, fra nivået hvor eleven starter med å ikke vite noe om et emne, etterfulgt av å vite litt om emnet, for så å vite enda mer og til slutt nå det høyeste nivået som er å forstå og kunne anvende på ulike måter.

Verbene knyttet til de ulike nivåene i SOLO taksonomi kan benyttes som sjekkliste for læreren.
Er oppgavene laget slik at vi beveger oss fra overflate til dyp? Får jeg med meg alle elevene dit?

Selv om det foregår mye dybdelæring i skolene allerede, får ikke alltid alle elevene mulighet til å komme med i dybden. Derfor bør differensiering heller ligge i overflatenivå; mens en elev skal kunne 5 ting om andre verdenskrig skal en annen kunne 20. Men begge skal jobbe med å vurdere sammenhenger, årsak og virkning, reflektere og kunne lage hypoteser.

Elevene forstår SOLO taksonomien godt, verktøyet hjelper dem og læreren å se hvor de er og hva som kreves på neste nivå. Slik blir elevene invitert inn i sin egen læringsutvikling. 

SOLO-taksonomien kan også settes i sammenheng med Læringsutfordringen (The Learning Pit). Dette kan hjelp elevene til å se hvor langt de har kommet i sin læring, og hva som er deres neste skritt.


2. Sjekkliste for effektiv læring

Både norsk - og internasjonal forskning er klar på hva som gir mest effektiv læring:

  • Læring som er kognitivt aktiv, lar elevene utforske egne ideer
  • Læring som er satt i meningsfull kontekst
  • Læring som skjer i samarbeid med andre
  • Læring som inneholder refleksjon underveis
  • Læring som er mediert av lærer, ikke bare formidlet. Det betyr at læreren stiller spørsmål som gjør at elevene kommer videre i sin læring. 
  • Læring som er utfordrende på en måte som gjør den interessant for elevene og får dem til å legge mer engasjement i arbeidet.

Disse punktene kan læreren bruke som en sjekkliste for sitt undervisningsopplegg.
Er det jeg har laget aktivt nok? Får elevene brynt seg? Legger jeg til rette for dialog og samarbeid?

3. Læringsutfordring

The Learning Pit – Læringsutfordringen - er utviklet av Challenging Learning og brukes fordi den utfordrer elevene og skaper engasjement og interesse for læringen.

Med Læringsutfordringen benyttes såkalte kognitive dilemmaer i undervisningen. Elevene utfordres med dissonans i det som presenteres for dem – de må ned i læringsgropa - eksempelvis ved å bli stilt overfor to ideer som hver for seg virker fornuftige, men som innbyrdes er motstridende. Et eksempel kan være at vi står i en klimakrise, samtidig fortsetter vi å fly.

Når elevene må diskutere denne type dilemmaer tvinges de til å tenke nøyere gjennom informasjonen og dypere læring oppstår. Ved å overvinne disse utfordringene blir det synlig for elevene at suksess er mulig selv om de først finner det svært vanskelig - noe som også er et av hovedbudskapene fra forskningen på growth mindset.

4. Dialog i klasserommet

Dialog i klasserommet er vesentlig for dybdelæring. Dialog er lærerens vindu inn til elevenes tenkning og ved å lytte til hvordan elevene tenker får du som lærer verdifull informasjon som gjør deg mer presis når du utfordrer, støtter og planlegger neste skritt. Challenging Learning har en rekke dialogverktøy som hjelper elevene til å utforske egne ideer og utvikle sin forståelse i samarbeid med andre.

Eksempler:

  • Hvem skal ut
  • Meningshjørner
  • Begrepslinjer
  • Mysterier
  • Lykkelinjer
  • Diamantrangeringer 

Når dialogverktøyene introduseres kan de med fordel knyttes til det elevene har erfart fra Læringsutfordringen.