Innlogging til offentlige tjenester ble ustabil, og løsninger som ID-porten, Maskinporten og Altinn opplevde driftsforstyrrelser. I løpet av sommeren har tilsvarende angrep rammet flere sentrale tjenester. Hendelsene viser oss at tilgjengelighet er blitt en av de viktigste sikkerhetsutfordringene norske virksomheter står overfor.
For mange forbindes cyberangrep med datatyveri eller løsepengevirus. DDoS-angrep tar sikte på å gjøre tjenester utilgjengelige.
Dersom en innloggingsløsning, nettbutikk, kundeserviceportal eller offentlig tjeneste går ned er konsekvensene svært frustrerende og synlige, i tillegg til kostbare for virksomheten som mister en dag med omsetning.
Kapasiteten blir brukt opp
Et DDoS-angrep, eller Distributed Denial of Service, går ut på å overbelaste en tjeneste med enorme mengder trafikk.
Se for deg en motorvei som fylles med biler som ikke skal noe sted. Veien er fortsatt der, men trafikken kommer ikke frem. Det samme skjer digitalt når tusenvis eller millioner av forespørsler sendes mot en nettside eller applikasjon samtidig.
Trafikken kommer ofte fra botnett, store nettverk av kompromitterte datamaskiner, servere og IoT-enheter som styres sentralt av angriperne. Det de ønsker er å bruke opp kapasiteten, slik at legitime brukere stenges ute.
Norske tjenester er attraktive mål
Norge har de siste årene opplevd en rekke DDoS-angrep mot både offentlige og private virksomheter.
Da Digdir ble rammet i august 2026, ble flere av landets viktigste digitale fellesløsninger påvirket. Digdir opplyste at angrepet førte til periodevis nedetid og ustabilitet i tjenester som brukes av hele offentlig sektor. Samtidig understreket direktoratet at det ikke var tegn til datainnbrudd eller kompromitterte personopplysninger.
Også Lovdata opplevde gjentatte DDoS-angrep høsten 2025. Her var ikke hensikten å stjele informasjon, men å gjøre juridiske tjenester utilgjengelige gjennom massiv trafikkbelastning.
Det er viktig å merke seg at det er ikke nødvendigvis de svakeste virksomhetene som rammes. Selv organisasjoner med sterke sikkerhetsmiljøer kan få utfordringer når angrepene blir store nok.
Les også: Direktørsvindel steg for steg. Slik kan et e-postvarsel koste deg millioner
DDoS er ikke alltid hele historien
Mange ser på DDoS som et irritasjonsmoment som fører til nedetid, men det kan også være en del av et større angrepsbilde.
Mens driftspersonell og sikkerhetsteam jobber med å håndtere trafikkstormen, kan angripere forsøke å gjennomføre andre aktiviteter i bakgrunnen. Derfor bør et DDoS-angrep alltid utløse økt overvåkning av resten av infrastrukturen.
Tre typer DDoS-angrep
Dagens angrep kan grovt deles inn i tre kategorier:
1. Volumetriske angrep
Dette er de mest synlige angrepene. Her oversvømmes internettlinjen med enorme datamengder for å blokkere all legitim trafikk.
2. Protokollangrep
Angrepet er rettet direkte mot selve infrastrukturen som holder systemene oppe. Ved å oversvømme plattformen med trafikk, forsøker de å tømme den for kapasitet slik at hele løsningen stopper opp.
3. Applikasjonsangrep
Disse angrepene kan være vanskeligere å oppdage. Trafikken ser ofte legitim ut, men er konstruert for å tvinge webservere, databaser eller applikasjoner til å bruke unødvendig mye prosessorkraft.
Hvordan bygge motstandskraft
Det finnes ingen enkeltløsning som stopper alle DDoS-angrep. De mest robuste virksomhetene kombinerer flere tiltak.
Sørg for DDoS-beskyttelse hos nettleverandør eller sikkerhetspartner
Trafikkvask, ofte kalt scrubbing, gjør det mulig å filtrere bort ondsinnet trafikk før den når virksomhetens egne systemer.
Bruk CDN-tjenester
Innholdsleveringsnettverk som Cloudflare eller Akamai fordeler trafikken over mange lokasjoner og gjør det vanskeligere å slå ut én enkelt tjeneste.
Beskytt applikasjonene
En moderne Web Application Firewall (WAF) kan bidra til å identifisere og blokkere avanserte applikasjonsangrep før de belaster systemene.
Øv på hendelseshåndtering
Mange virksomheter har gode planer for datainnbrudd, men få har testet hvordan de håndterer et større DDoS-angrep. Vet dere hvem som skal kontaktes? Hvordan kommuniseres driftsforstyrrelser til kunder? Hvem følger med på resten av miljøet mens angrepet pågår?
Tilgjengelighet er også sikkerhet
Cybersikkerhet handler om å beskytte egne data, men hendelser de siste årene viser at tilgjengelighet er blitt minst like viktig.
Når innbyggere ikke får logget inn på offentlige tjenester, kunder ikke får gjennomført kjøp eller ansatte mister tilgang til kritiske systemer, blir konsekvensene raskt store både for bruker og virksomheten.
DDoS-angrep kommer neppe til å forsvinne. Tvert imot har angriperne fått enklere tilgang til verktøy og infrastruktur som gjør det mulig å gjennomføre store angrep for relativt lave kostnader.
Det beste norske virksomheter kan gjøre er å forberede seg på at de kan rammes.
Lyst til å få viktige sikkerhetsnyheter i din mailboks? Meld deg på sikkerhetsnyhetsbrevet vårt.
Faktaboks: DDoS-angrep i Norge (2022–2026)
- September 2026: Flere norske universiteter og høyskoler (inkludert innloggingstjenesten Feide) slås ut av den prorussiske gruppen Server Killers.
- August 2026: Gigantiske angrep mot Digdir lammer offentlige fellesløsninger som ID-porten, Altinn og Helsenorge i perioder. Samme måned rammes Norsk Tipping tre ganger på én uke.
- 2024–2025: Kraftig global og nasjonal vekst i overbelastningsangrep. Store aktører som Nordea, Forsvaret og VG blinkes ut som mål.
- Mars 2023: Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) og Statistisk sentralbyrå (SSB) får nettsidene sine lagt ned av cyberangrep.
- Sommeren 2022: Den russiske hackergruppen Killnet gjennomfører et omfattende hevnangrep mot NAV, BankID, Politiet og Arbeidstilsynet.
