Bærekraftsrapportering har gått fra å være en frivillig kommunikasjonsøvelse til å bli en strukturert og etterprøvbar disiplin, på linje med finansiell rapportering. For mange virksomheter er det krevende å vite hvor man skal begynne.
I Advania er vi opptatt av at bærekraftsdata ikke oppstår i et vakuum. De henger tett sammen med systemene, integrasjonene og IT-arkitekturen virksomheten allerede har. Skal rapporteringen bli pålitelig og bærekraftig over tid, må dataene ses i en helhet.
Derfor har vi inngått partnerskap med Position Green, som kombinerer en ledende plattform med sterk rådgivningskompetanse. Vi tok en prat med Nikolai Winsnes, Senior Account Executive i Position Green.
Det finnes mange rammeverk. Hvordan skal man orientere seg?
– De fleste rammeverkene overlapper mer enn folk tror. ESRS, de europeiske bærekraftsstandardene, er bygget for å være interoperable med blant annet GRI, ISSB, TCFD og EU-taksonomien, så de som allerede rapporterer vil kjenne igjen mye, forklarer han.
– Det vi ser nå, er at ESRS seiler frem som en slags gullstandard, altså et felles, etterprøvbart språk som investorer, banker og kunder forventer, også fra virksomheter som ikke er direkte omfattet av CSRD. Etter omnibus-forenklingene er færre formelt pålagt, men mange velger likevel ESRS frivillig fordi det gir strategisk verdi, sier Winsnes.
Hvor bør man begynne?
– Start med to grunnleggende spørsmål: er vi omfattet, og når gjelder det for oss? Deretter er det den doble vesentlighetsanalysen som er fundamentet. Den vurderer både hvordan virksomheten påvirker mennesker og miljø, og hvordan bærekraftsforhold påvirker økonomien, og definerer dermed hva dere faktisk skal rapportere på. Dette tar lengre tid enn de fleste tror, så start tidlig, sier han.
Og så – hva er de neste stegene?
– Da handler det om data. Gjør en gap-analyse som dekker hva dere allerede har, hva som mangler, hvem eier dataene, og hvordan ser det ut i verdikjeden, særlig for Scope 3. Her kommer system inn. Regneark og spredte kilder holder ikke når data skal være digitale, sporbare og reviderbare. En god plattform sentraliserer dataene, sikrer revisjonsspor og kobler dem til vesentlighetsanalysen. Til slutt strukturerer dere selve bærekraftsrapporten etter ESRS-oppsettet, med generell informasjon, styring, sosiale og miljømessige forhold, forklarer Winsnes
Hva undervurderes oftest?
– Menneskene. Dette er like mye en menneskelig utfordring som en systemutfordring. De som lykkes bygger intern kompetanse, gir tydelig ansvar og starter tidlig. Gjort riktig blir rapporteringen ikke bare et krav man må oppfylle, men en kilde til innsikt om egne risikoer og muligheter, avslutter Winsnes.
Alt henger sammen
Et godt rapporteringsarbeid starter med pålitelige data, sett i sammenheng med IT-landskapet ditt som helhet, fra ERP og innkjøp til energi- og reisedata. Sammen med Position Green kan vi hjelpe deg med både systemet, rådgivningen og helheten, slik at løsningen skalerer i takt med behovet.
Vurderer dere hvordan dere skal komme i gang med bærekraftsdata og -rapportering?
Ta kontakt med oss for en uforpliktende prat om hvordan dere kan bygge en rigg som varer.
Denne artikkelen ble oppdatert i oktober 2026.
